Infrarød lysterapi: ny forskning på cellekommunikasjon, mitokondrier og systemiske effekter

Ny forskning utfordrer den enkle forklaringen om at rød- og nær-infrarødt lys bare «øker ATP». Studier fra 2024–2026 viser at fotobiomodulasjon kan påvirke ultra-svake fotonutslipp, ekstracellulære vesikler, redokssignaler og biologiske responser som varierer med cellens tilstand. En liten human studie indikerer dessuten at 850 nm lys mot kroppen kan gi målbare effekter i et vev som ikke ble belyst direkte. Samlet peker forskningen mot et spennende perspektiv: lys kan fungere både som energi og som biologisk informasjon.

Et nytt kapittel i forskningen på rød- og infrarødt lys

Fotobiomodulasjon – PBM – har lenge vært forklart gjennom mitokondriene.

Rødt og nær-infrarødt lys absorberes av lysfølsomme strukturer i celler, påvirker elektrontransport, redoksbalanse, nitrogenoksid og mitokondrienes produksjon av adenosintrifosfat, ATP.

Denne forklaringen er fortsatt viktig.

Men den er ikke lenger tilstrekkelig.

Nyere forskning antyder at lys også kan påvirke hvordan celler reagerer på stress, hvordan de sender signaler til andre celler og hvordan en lokal lysstimulering kan få biologiske konsekvenser andre steder i kroppen.

Dette er hovedtemaet i denne artikkelen.

Uno Vita har allerede omfattende artikler om hva rødlysterapi er, grunnleggende PBM-mekanismer, hud, pulsering, dosering og forskjellen mellom rødlysterapi og infrarød sauna. Derfor går vi ikke gjennom alt dette på nytt her. Denne artikkelen konsentrerer seg i stedet om en nyere og langt mindre omtalt forskningsfront: stressavhengig cellerespons, biofotoner, ekstracellulære vesikler og systemiske fjernvirkninger av lys.

Det viktigste først: Fire forskningsfunn du bør kjenne til

·       I en Scientific Reports-studie fra 2025 hadde 660 og 850 nm lys liten effekt på biofotonutslippet fra friske nervecelle-lignende celler og astrocytter i hvile. Når cellene var kjemisk stresset, ble lysresponsen tydeligere.

·       I samme studie beveget kraftig forstyrrede ATP- og ROS-nivåer seg under flere forsøksbetingelser tilbake mot nivåene før stresspåvirkningen.

·       En studie fra 2024 viste at 830 nm lys ved en bestemt dose økte utskillelsen av ekstracellulære vesikler fra humane mesenkymale stamceller mer enn seks ganger.

(Studien tyder på at nær-infrarødt lys ikke bare påvirker cellene som treffes av lyset. Ved en bestemt dose økte stamcellene utskillelsen av små biologiske ‘meldingspakker’ – ekstracellulære vesikler – mer enn seks ganger. Slike vesikler brukes av celler til å sende proteiner, RNA og andre signalstoffer til naboceller og mer fjerntliggende vev. Dette gir en mulig mekanisme for hvordan en lokal lysbehandling kan sette i gang bredere reparasjons- og kommunikasjonssignaler i kroppen)

·       En human studie fra 2025 viste at 850 nm lys mot kroppen kunne forbindes med forbedret synsfunksjon selv når hodet var fysisk skjermet mot lyset.

Ingen av disse studiene alene beviser at PBM «normaliserer syke celler» eller at biofotoner utgjør et ferdig kartlagt kommunikasjonssystem.

Men sammen peker de mot noe vesentlig:

Den biologiske responsen på lys ser ut til å være avhengig av cellens tilstand, og effekten kan fortsette langt utover den første cellen som absorberer fotonet.

Mitokondriene – kroppens kraftverk og aldringens kjerne

For å forstå hvorfor disse funnene er så interessante, trenger vi rammeverket: hva gjør mitokondriene, og hva skjer når de ikke fungerer optimalt?

Mitokondriene utgjør 30–40 % av cellens totale volum i svært aktive vev som hjerte, hjerne og muskel. De:

·       Produserer ~90 % av kroppens energi (ATP) via elektrontransportkjeden

·       Styrer programmert celledød (apoptose) – kritisk for kreftkontroll

·       Regulerer kalsiumsignalering og nevrotransmittersyntese

·       Produserer reaktive oksygenforbindelser (ROS) som signalmolekyler i kontrollerte mengder

·       Koordinerer betennelsesrespons gjennom NF-κB og andre veier

ATP-produksjonen faller med 40–70 % i løpet av et normalt liv. Denne nedgangen er direkte koblet til en rekke kroniske tilstander: hjertesykdom (mitokondriell dysfunksjon i kardiomyocytter), nevrodegenerasjon (Alzheimer og Parkinson preges begge av mitokondriell svikt), diabetes type 2, nyresykdom og utbredte kroniske smertetilstander.

Professor Roger Seheult bruker en treffende analogi: mitokondriene er som bilvarianter som produserer varme som biprodukt av forbrenning. Uten tilstrekkelig kjøling overopphetes motoren – noe som skader organellene selv i en selvforsterkende spiral av oksidativt stress.

 

2025-studien: Friske og stressede celler reagerte forskjellig på lys

En av de mest interessante PBM-studiene de siste to årene ble publisert i Scientific Reports i november 2025.

Jaimie Hoh Kam og kolleger undersøkte nervecelle-lignende Neuro-2a-celler og astrocytter. Forskerne målte ekstremt svake lysutslipp fra cellene – såkalte biofotoner – samtidig som de undersøkte ATP og reaktive oksygenforbindelser, ROS.

Cellene ble studert i tre situasjoner: i normal hviletilstand, etter kjemisk stress, og etter eksponering for rødt og nær-infrarødt lys. PBM-lyset besto av 660 nm rødt lys og 850 nm nær-infrarødt lys, med to energinivåer tilsvarende 9,4 og 16,5 J/cm² over to minutter.

Nesten ingen endring i friske celler

Hos de friske cellene i hvile ga hverken lavere eller høyere lysdose noen vesentlig endring i det målte biofotonutslippet.

Forskjellen kom da cellene ble utsatt for stress. Under stress endret lysbehandlingen biofotonutslippet tydeligere, særlig i Neuro-2a-cellene og ved én av stressmodellene.

Forskerne konkluderte med at rødt og nær-infrarødt lys hadde liten effekt på biofotonutslipp i friske celler i hvile, men større påvirkning når cellene var stresset.

Det vitenskapelig korrekte utsagnet er:

Rødt og nær-infrarødt lys påvirket stressede cellemodeller annerledes og i flere tilfeller tydeligere enn de samme cellene i normal hviletilstand.

Det er viktig å skille mellom stressede cellemodeller i laboratorium og syke mennesker. Men funnet er likevel biologisk interessant, og det peker mot noe fundamentalt.

ATP og ROS beveget seg tilbake mot utgangsnivået

Forskerne i 2025-studien målte ikke bare biofotoner. De undersøkte også ATP og ROS.

Etter den akutte kjemiske stresspåvirkningen steg ATP og ROS kraftig. Når cellene deretter ble behandlet med rødt og nær-infrarødt lys, ble disse nivåene i mange tilfeller redusert. Under flere betingelser beveget de seg nær cellenes utgangsnivå.

Forfatterne beskriver observasjonen som at PBM så ut til å gjenopprette balansen etter det kraftige akutte stresset.

Det er her begrepet normalisering blir interessant – men det krever presisjon:

Man bør ikke konkludere med at rødlys generelt «normaliserer syke celler». Det som studien gir støtte til, er en mer forsiktig hypotese:

PBM kan under bestemte stressbetingelser virke homeostatisk – altså bidra til å flytte en kraftig forstyrret cellulær tilstand tilbake mot et mer balansert nivå.

Dette er vesentlig forskjellig fra ideen om at PBM bare skrur celleaktiviteten opp. Modulasjon betyr regulering, ikke maksimal stimulering.

Hvorfor kan en stresset celle respondere annerledes?

En celle i god homeostase er allerede relativt stabil. ATP-produksjon, membranpotensial, kalsium, redoksbalanse og signalveier opererer innenfor et funksjonelt område.

En celle under oksidativt, inflammatorisk eller metabolsk stress befinner seg i en annen tilstand. Elektrontransportkjeden kan være påvirket, redokssignaler endret og energibalansen forstyrret.

Det samme fotonet møter derfor biologisk sett ikke det samme systemet.

En sentral del av forklaringen er enzymet cytokrom c oksidase (COX) – kompleks IV i mitokondrienes elektrontransportkjede og det primære fotoreseptoret for PBM-lys. Når COX er hemmet av nitrogenoksid (NO) – noe som typisk skjer under oksidativt stress og betennelse – frigjøres det lettere av lyset, og mitokondriene gjenoppretter produksjonen. I friske celler er det lite NO-hemming og lite å gjenopprette. Selvstendig bevis for dette er godt etablert i PBM-litteraturen.

Dette kan være en del av forklaringen på den biphasiske dose-responsen som er godt beskrevet i PBM-feltet: en lav eller moderat dose kan produsere ønsket biologisk respons, mens høyere dose ikke nødvendigvis gir sterkere effekt.

Biofotoner – sender levende celler lys til hverandre?

Her går forskningen inn i et mer eksperimentelt område.

Levende celler produserer ekstremt svake fotonutslipp som kan registreres med spesialiserte fotomultiplikatorer. Fenomenet omtales som ultra-weak photon emission (UPE) eller biofotonutslipp.

Disse fotonene er reelle og målbare. Det store spørsmålet er hva de betyr.

Én hypotese er at de bare er biprodukter av kjemiske og redoksrelaterte prosesser. En langt mer spennende hypotese er at noen av fotonene kan inngå i biologisk informasjonsoverføring – at en celle kan formidle informasjon om sin aktivitet eller stresstilstand til omkringliggende celler.

Forfatterne av 2025-studien omtaler eksplisitt muligheten for at biofotoner kan inngå i cellekommunikasjon og spille en mulig rolle i reparasjon og regenerering.

Dette er imidlertid en hypotese, ikke etablert fysiologi. Studien beviser ikke at celler har et optisk kommunikasjonssystem. Det den viser, er at eksternt rødt og nær-infrarødt lys kan endre mønsteret av ultra-svake fotonutslipp på en måte som avhenger av cellenes tilstand. Det er i seg selv bemerkelsesverdig.

Ekstracellulære vesikler – en allerede anerkjent biologisk kanal

Celler kommuniserer kontinuerlig via hormoner, cytokiner, nevrotransmittere, ionekanaler og direkte kontakter. Men en av de mest interessante kanalene for PBM er ekstracellulære vesikler (EV-er) – mikroskopiske membranpakker som celler sender ut, lastet med biologisk informasjon i form av proteiner, lipider og RNA.

I 2024 undersøkte forskere ved Taipei Medical University hva 830 nm nær-infrarødt lys gjorde med humane fettvevsderiverte mesenkymale stamceller.

Responsen var tydelig bifasisk. Ved 5 J/cm² fant forskerne størst forbedring i celleviabilitet og migrasjon. Men den kanskje mest interessante observasjonen var en gjennomsnittlig 6,25 ganger økning i konsentrasjonen av ekstracellulære vesikler sammenlignet med ubehandlede celler.

Det betyr ikke at alle vesiklene nødvendigvis formidler en positiv effekt i mennesker. Men det viser at nær-infrarødt lys kan påvirke en konkret og veldokumentert kanal for intercellulær kommunikasjon.

Dette gir et helt annet perspektiv på PBM:

Et foton trenger kanskje ikke fysisk å nå hver eneste celle som senere påvirkes. Det kan være tilstrekkelig å initiere et biologisk signal som kroppen deretter videreformidler.

Kan lys på ryggen påvirke øyet?

Dette bringer oss til en av de mest oppsiktsvekkende humane studiene de siste årene.

I juli 2025 publiserte Glen Jeffery og kolleger ved University College London en studie i Scientific Reports om dyp penetrasjon og systemiske effekter av langbølget lys.

Forskerne viste først at langbølget lys i sollys faktisk kunne måles etter at det hadde passert gjennom menneskelig vev. Transmisjonen var størst i området rundt 800–875 nm. Ved 850 nm var mengden lys som kom gjennom brystkassen svært liten sammenlignet med innkommende sollys – men den var målbar.

Deretter brukte forskerne et kontrollert 850 nm LED-panel rettet mot deltakernes rygg i 15 minutter, og målte synsfunksjonen dagen etter.

Hodet ble pakket inn i aluminium

Fordi NIR-lys reflekteres fra vegger og overflater, kunne øynene indirekte ha mottatt lys. En egen gruppe fikk derfor hodet fysisk skjermet med aluminium.

Resultatet:

·       Ved vanlig kroppseksponering ble terskelen for tritan-fargekontrast forbedret med rundt 16 prosent

·       Selv når hodet var skjermet, var forbedringen rundt 7 prosent og statistisk signifikant for tritan-målingen

·       For protan-kontrast var forbedringen i den hodeskjermede gruppen ikke statistisk signifikant

Det mest oppsiktsvekkende er ikke størrelsen på effekten. Det er plasseringen:

Lyset traff kroppen. Den målte funksjonelle endringen oppstod i synssystemet.

Jeffery og kolleger peker på mulige endringer i sirkulerende cytokiner etter lokal lysstimulering som én potensiell mekanisme. Det kan også skyldes kombinasjoner av direkte fotonpenetrasjon, endret lokal metabolisme, NO-relaterte effekter, ekstracellulære vesikler og nevrohumorale mekanismer. Sannsynligvis er det ikke én enkelt mekanisme.

En annen interessant studie: Normale celler og kreftceller reagerte ulikt

En studie publisert i Journal of Biophotonics (Aviña et al., 2026) undersøkte hvordan normale muskelceller og lungeadenokarsinomceller reagerte på PBM, med 660 nm rødt LED-lys og 830 nm nær-infrarød laser, doser mellom 0 og 20 J/cm².

Normale C2C12-muskelceller viste en tydelig bifasisk respons – ved 5 J/cm² NIR fant forskerne den største økningen i celleviabilitet og ATP.

A549-lungeadenokarsinomceller viste derimot stabil eller noe redusert viabilitet.

Det illustrerer igjen et sentralt prinsipp:

Samme lys og samme dose kan gi forskjellige responser i forskjellige biologiske miljøer.

Men studien dokumenterer ikke at PBM behandler kreft, og den viser heller ikke at PBM alltid «skåner friske celler og angriper syke». Det den viser, er celletypespesifikk og tilstandsavhengig respons – et viktig, men begrenset funn fra cellekultur.

Er cytokrom c oksidase hele forklaringen?

Nei. CCO er en av de viktigste foreslåtte fotoakseptorene og har vært sentral i PBM-forskningen i tiår. Men moderne modeller inkluderer langt flere mekanismer.

En stor systematisk oversiktsartikkel i Journal of Translational Medicine (Shivappa et al., 2025) kartla det nåværende bildet: PBM påvirker et nettverk av prosesser, blant annet cytokrom c oksidase og elektrontransport, endringer i ATP, kontrollert ROS-signalering, nitrogenoksid, mitokondrielt membranpotensial, NF-κB, CREB, MAPK/ERK og cytokiner.

Forfatterne understreker at responsen er kontekstavhengig – resultater hos biologiske systemer med liten grad av stress kan være svakere eller mer variable. Det samsvarer godt med biophotonstudiens funn om friske versus stressede celler.

Avhengig av bølgelengde, vev og dose kan lys også påvirke vannstrukturer, ionekanaler, kalsiumsignalering, redokssensitive proteiner og cellemembranenes egenskaper. Bildet er med andre ord et biologisk nettverk, ikke én fotoreseptor og én reaksjon.

Lys som informasjon – ikke bare energi

Den klassiske PBM-modellen:

lys → mitokondrier → ATP → biologisk effekt

Den moderne:

lys → fotoreseptorer og mitokondrier → endret bioenergetikk og redoksstatus → sekundære signalveier → genuttrykk, cytokiner, ionekanaler og ekstracellulære signaler → lokal og mulig systemisk respons

Det er dette perspektivskiftet som gjør PBM-forskningen i 2025–2026 så interessant. Lyset initierer en biologisk kaskade som kroppen selv viderefører – via vesikler, cytokiner, NO og muligens biofotoner. Responstørrelsen avhenger av cellens tilstand, ikke bare av fotonenes energi.

Hel-kropp PBM: Fra fokusert behandling til systemisk tilnærming

Hvis PBM utelukkende virket gjennom fotoner som direkte traff et bestemt målvev, ville det logisk sett gi liten grunn til å behandle store kroppsflater. Hvis store belyste arealer derimot produserer sekundære biologiske signaler som sirkulerer videre i kroppen, blir helkroppseksponering langt mer interessant.

En protokollstudie publisert i BMJ Open (Fitzmaurice et al., 2022) beskriver det første kliniske forsøket med hel-kropp PBM for kroniske, utbredte smerter ved NHS-sykehus i Birmingham. Systemet brukte:

·       2400 LED-er, 50:50 rødt (660 nm) / nær-infrarødt (850 nm)

·       Fluence: 33,6 J/cm²

·       Behandlingstid: 20 minutter

·       Protokoll: 18 behandlinger over 6 uker

Pasientgruppen inkluderte kronisk aksial smerte, polyartralgi, myofasciale smerter og fibromyalgi. Innen protokollens publisering i 2022 var 1,6 millioner behandlinger gitt globalt uten rapporterte alvorlige bivirkninger.

Fibromyalgi-studien: De faktiske resultatene

I 2023 publiserte Fitzmaurice og kolleger resultatene fra den etterfølgende feasibility-studien på personer med fibromyalgi. 21 personer startet og 19 gjennomførte 18 helkroppsbehandlinger over seks uker.

Forskerne rapporterte forbedringer innen fibromyalgirelatert livskvalitet, smerte, ømhet, stivhet, tretthet, søvn, angst, depresjon og subjektiv kognitiv funksjon. Flere forbedringer var fortsatt til stede ved oppfølging etter 24 uker.

Men: Studien hadde ingen kontrollgruppe og få deltakere, og var primært designet for å undersøke gjennomførbarhet. Den kan ikke alene bevise behandlingseffekt. God vitenskapsformidling må skille mellom interessante signaler og endelig dokumentasjon.

Den norske fibromyalgi-konteksten

En norsk studie fra Revmatismesykehuset i Lillehammer (Mengshoel et al., Scandinavian Journal of Pain, 2022) kartla 130 fibromyalgipasienter (84 % kvinner). Av disse hadde 95 % alvorlig eller svært alvorlig sykdomsgrad målt med FSQ. Pasientene hadde i snitt oppsøkt multiple spesialister, gjennomgått MR, CT, røntgen og ultralyd, og vært behandlet av alt fra fastlege til kiropraktor, psykolog og akupunktør – med gjennomsnittlig 11 års sykdomsvarighet.

Det tydelige bildet: fibromyalgipasienter er ikke underbehandlet – de er utilstrekkelig behandlet. Det gjør hel-kropp PBM til et interessant tillegg for en gruppe der eksisterende alternativer ikke har gitt dem varig hjelp.

I 2026 kom en større systematisk gjennomgang

I juni 2026 ble en systematisk oversikt over PBM ved fibromyalgi publisert i Lasers in Medical Science. Den inkluderte syv randomiserte kontrollerte studier og totalt 495 deltakere. Seks av studiene rapporterte kortvarig reduksjon i smerte, og kortvarige smertereduksjoner på rundt 30–55 prosent ble rapportert i flere studier.

Et viktig forbehold: Studiene brukte svært forskjellige bølgelengder, energidoser, lasere og LED-systemer, behandlingssteder, protokollengder og frekvenser. Forskjellene var så store at forskerne ikke gjennomførte en samlet metaanalyse.

Konklusjonen var at PBM fremstår som en lovende, godt tolerert tilleggstilnærming for kortvarig symptomstøtte – ikke en kur – og at større, standardiserte studier er nødvendig.

Hva sier den totale dokumentasjonsbasen?

En umbrella review publisert i 2025 samlet 15 metaanalyser, 204 randomiserte studier og mer enn 9000 deltakere og analyserte 35 ulike kliniske utfall.

PBM viste statistisk signifikante resultater for 12 av dem. Moderat evidens ble funnet for enkelte resultater knyttet til:

·       Fatigue ved fibromyalgi

·       Funksjon ved kneartrose

·       Hårtetthet ved androgenetisk alopeci

·       Enkelte mål på kognitiv funksjon

·       Smerte ved burning mouth syndrome

Ingen av de 35 undersøkte utfallene nådde kriteriet for høy evidenssikkerhet, på grunn av små studier, heterogene protokoller og risiko for publikasjonsbias.

Dette er en god oppsummering av PBM-feltet i 2026: Biologien er reell. Det finnes kliniske effekter. Men resultatene er svært avhengige av indikasjon, dose, bølgelengde og protokoll.

PBM er allerede etablert på enkelte medisinske områder

PBM eksisterer ikke bare innen biohacking eller velværemarkedet. Innen noen avgrensede medisinske områder finnes det etablerte kliniske retningslinjer:

·       Oral mucositis ved kreftbehandling: MASCC/ISOO har publisert evidensbaserte retningslinjer for PBM som forebygging og behandling

·       Nakkesmerter: En klassisk Lancet-metaanalyse av 16 RCT-er dokumenterte smertelindrende effekter

·       Artrose: FDA-godkjent for artrosesmerter i USA (2025)

Effekten må alltid vurderes for hver indikasjon, protokoll og dose – og det er nettopp det som gjør feltet faglig krevende, men produktivt.

De viktigste tekniske parameterne

Ved vurdering av rødlys- og NIR-systemer bør man se på:

Bølgelengder: Hvilke faktiske bølgelengder produseres? 660 nm (overflatevev, betennelse) og 850 nm (dypere vev, nervesystem, systemisk) er de best dokumenterte.

Irradiance: Hvor mye optisk effekt når et gitt hudareal ved den faktiske bruksavstanden?

Fluence: Energi per areal over tid, typisk J/cm². Lavere dose (4–10 J/cm²) for sensitiv vev og nye brukere; moderat (10–30 J/cm²) for kroniske smerter; høyere (30–50 J/cm²) for hel-kropp og dypt vev.

Avstand: Irradiance ved direkte kontakt er ikke relevant dersom produktet brukes 20–50 cm fra kroppen.

Behandlingsareal: Et lite apparat og et helkroppspanel kan levere samme lokale dose, men påvirker dramatisk forskjellig total vevsmengde – og dermed potensialet for systemisk respons.

Uniformitet: Et høyt peak-tall foran én LED sier lite om jevn eksponering.

Mer watt er ikke automatisk bedre: Watt er effekt. Biologisk dose avhenger av irradiance, avstand, eksponeringstid, bølgelengde og vevstype. PBM har bifasisk dose-respons – «mer lys er bedre» er biologisk misvisende.

Rødlysterapi er ikke det samme som infrarød sauna

Begrepene blandes ofte, men mekanismene er grunnleggende forskjellige:

·       PBM med rødt og nær-infrarødt lys er en fotobiologisk eksponering – spesifikke bølgelengder aktiverer biologiske prosesser i celler via kjente fotoreseptorer

·       Infrarød sauna er primært en termisk eksponering – infrarød stråling absorberes og produserer varme i vevet

Begge kan ha interessante biologiske effekter, men gjennom ulike mekanismer. Se vår separate artikkel om dette skillet.

Uno Vitas tilnærming: PBM som del av en integrert protokoll

Hos Klinikk for Integrert Medisin (KIM) ser vi på kroppen som et elektrisk og biofysisk system der cellulær energitilstand er fundamentet for alt annet. PBM passer naturlig inn fordi det:

·       Adresserer mitokondriedysfunksjon som en sentral felles mekanisme

·       Er trygt, ikke-invasivt og godt tolerert

·       Potenserer effekten av andre behandlinger

·       Kan tilpasses individuelt basert på funksjonelle målinger (HRV, bioimpedans, EIS)

Kombinert med andre modaliteter

PBM + PEMF: Elektromagnetisk felt (PEMF) modulerer ionekanaler og membranpotensial; PBM aktiverer mitokondriell ATP-produksjon via COX. Ulike mekanismer som virker komplementært – særlig relevant for sentralsensitisering og kroniske smerter.

PBM + Hydrogen: Molekylært hydrogen er en selektiv antioksidant som nøytraliserer de skadeligste frie radikalene. PBM øker ROS moderat som del av biologisk signalering; hydrogen hindrer at dette slår over i skadelig oksidativt stress. Støtter mitokondriene fra to ulike vinkler.

PBM + Kosttilskudd:

·       Koenzym Q10 – kritisk brikke i elektrontransportkjeden, komplementerer COX-aktivering

·       Magnesium – kofaktor for ATP-syntase; kroppen trenger magnesium for å bruke ATP effektivt

·       Omega-3 – antiinflammatorisk, reduserer NF-κB-aktivering

·       D-vitamin – modulerer mitokondriell funksjon via VDR-reseptorer

Utforsk rødlysterapi og PBM-utstyr | PEMF-systemer | Hydrogen og antioksidanter | Kosttilskudd for mitokondriell helse

Sikker bruk

PBM er generelt godt tolerert, men noen prinsipper gjelder:

·       Følg produsentens dokumenterte behandlingsavstand og brukstid

·       Anta ikke at dobbel behandlingstid gir dobbel gevinst – bifasisk dose-respons er reell

·       Bruk øyebeskyttelse når produktets instruksjoner krever det

·       Vurder fotosensibiliserende legemidler og hudtilstander

·       Graviditet: konsulter helsepersonell

·       Aktiv kreft: PBM bør brukes i samsvar med medisinsk vurdering og behandlingsprotokoll – cellekulturforskning gir ikke grunnlag for egenbehandling

·       Pacemaker og aktive implantater: undersøk spesifikasjoner for aktuell enhet

·       Ved nye eller sterke symptomer skal medisinsk utredning ikke erstattes av velværeteknologi

Fremtiden: Mot mitokondriell medisin

De neste 5–10 årene vil sannsynligvis bevitne en formalisering av PBM som standard adjuvant terapiform i konvensjonell medisin. Tre trender peker i den retningen:

Personalisert PBM – biomarkørbasert protokolloptimering basert på HRV, bioimpedans, oksidativt stress-markører og individuell mitokondriell kapasitet er under utvikling. Hos Uno Vita bruker vi i dag nettopp disse verktøyene.

Kombinert mitokondriell terapi – fremtidige protokoller kan kombinere PBM, mitokondriell transfer (injeksjon av friske mitokondrier – kliniske studier pågår), og senolytica for å angripe aldringsrelatert sykdom fra multiple vinkler.

Systemisk forståelse – forskning på EV-er, biofotoner og fjernvirkninger vil gradvis klarlegge nøyaktig hvordan kroppen viderefører lyssignalet, og gjøre det mulig å designe mer presise behandlingsprotokoller.

 Oppsummeringstabell: Hva vi vet per 2026

Aspekt	Status per 2026
Stressavhengig cellerespons	Dokumentert i cellekultur (Hoh Kam et al., Scientific Reports 2025)
EV-økning ved NIR	6,25× økning ved 5 J/cm² 830 nm (Chang et al. 2024)
Systemisk fjernrespons hos mennesker	Dokumentert i liten human studie (Jeffery et al., Scientific Reports 2025)
Celletypespesifikk respons (normal vs malign)	Dokumentert i cellekultur (Aviña et al., JBiophotonics 2026)
Hel-kropp PBM ved fibromyalgi	Feasibility-resultater: positiv signal (Fitzmaurice et al. 2023)
Systematisk oversikt fibromyalgi	7 RCT, 495 deltakere, 30–55% kortvarig smertereduksjon (2026)
Umbrella review klinisk evidens	15 meta-analyser, 204 RCT-er; signifikant for 12/35 utfall (Son et al. 2025)
Primær mekanisme	COX-aktivering + multimodale signalveier
Klinisk sikkerhet	1,6 mill. behandlinger, ingen alvorlige bivirkninger
NICE-status	PBM identifisert som lovende terapi
Evidensnivå	Moderat for utvalgte indikasjoner; høy evidens ikke oppnådd for noen

 
Ofte stilte spørsmål

Hva er infrarød lysterapi?I PBM-sammenheng brukes begrepet vanligvis om nær-infrarødt lys (NIR), typisk 780–1100 nm, ved relativt lave energinivåer for å påvirke biologiske prosesser fremfor primært å varme kroppen.

Er nær-infrarødt lys det samme som rødlys?Nei. Rødt lys er synlig (620–700 nm). NIR ligger rett utenfor det synlige spekteret og kan generelt penetrere dypere i biologisk vev. De brukes ofte sammen i PBM-systemer.

Påvirker rødlys stressede celler mer enn friske?En studie fra 2025 viste at 660/850 nm hadde liten påvirkning på biofotonutslipp fra friske celler i hvile, mens responsen var tydeligere i kjemisk stressede celler. Dette er cellekulturdata og kan ikke generaliseres som en universell regel.

Kan rødlys normalisere celler?I 2025-studien beveget kraftig endrede ATP- og ROS-nivåer seg nærmere baseline etter PBM. Det kan beskrives som en homeostatisk tendens i akkurat den laboratoriemodellen, men kan ikke generaliseres til at PBM «normaliserer syke celler» hos mennesker.

Kan PBM påvirke områder som ikke belyses?Det finnes dyredata og en liten human studie (Jeffery et al. 2025) som peker mot systemiske fjernvirkninger. Nøyaktige mekanismer er ikke kartlagt, og funnene trenger replikasjon.

Hva er biofotoner?Ekstremt svake fotonutslipp fra levende biologiske systemer, målbare med spesialisert utstyr. Muligheten for at de spiller en rolle i cellekommunikasjon er interessant, men foreløpig ikke bevist.

Er mer watt bedre?Nei. Biologisk dose avhenger av irradiance, avstand, eksponeringstid, bølgelengde og vevstype. PBM har bifasisk dose-respons der for høy dose kan gi svakere respons.

Kan PBM brukes ved kreft?PBM brukes allerede medisinsk i noen onkologiske sammenhenger (oral mucositis). Ved aktiv malignitet bør bruk alltid skje i samsvar med relevant medisinsk vurdering og protokoll. Cellekulturfunn gir ikke grunnlag for egenbehandling.

Konklusjon: Lys ser ut til å gjøre mer enn å tilføre energi

Den nye forskningen gjør den gamle «mer lys = mer ATP»-modellen stadig mindre tilfredsstillende.

Rødt og nær-infrarødt lys ser ut til å påvirke mitokondriell bioenergetikk, ATP og redoksbalanse, nitrogenoksid, ionekanaler, ekstracellulære vesikler, ultra-svake fotonutslipp og muligens systemiske responser.

Det viktigste nye perspektivet er at cellens utgangstilstand ser ut til å påvirke responsen på lyset. Friske celler i hvile responderte svakt. Stressede celler responderte sterkere, og ATP og ROS beveget seg i flere tilfeller tilbake mot utgangsnivået.

Vi er på vei mot en bredere forståelse av fotobiomodulasjon:

Lys er ikke bare energi. I biologiske systemer kan lys også være et signal.

Og det kanskje mest interessante spørsmålet fremover er ikke hvor mye energi vi kan presse inn i cellen – men hvordan tolker cellen lyset, og hvordan deler kroppen dette signalet videre?

il du vite mer, eller ønsker du å inkludere PBM i din behandlingsplan?

Book konsultasjon | Kontakt oss | sales@unovita.com | Tlf: +47 22 091 880

Videre lesing hos Uno Vita

Disse artiklene dekker temaene som bare omtales kort her:

·       Rødlysterapi og PBM – grunnleggende introduksjon til mekanismer, hud, pulsering og dosering

·       Fotobiomodulasjon: pulset rødt og nær-infrarødt lys – fysikk, frekvenser og doseringsprinsipper

·       Rødlysterapi vs infrarød sauna – forskjellen mellom fotobiologisk lysbehandling og infrarød varme

·       Fotobiomodulering for hud, kollagen og glød – hudorientert bruk

Vitenskapelige referanser

1.      Hoh Kam J, Clément R, Cantat-Moltrecht T, Billères M, Mitrofanis J. Red and near-infrared light treatment can change the intensity of biophoton emissions in cell culture. Scientific Reports. 2025;15:38541. DOI: 10.1038/s41598-025-22344-0

2.      Jeffery G, Fosbury R, Barrett E, Hogg C, Rodriguez Carmona M, Powner MB, et al. Longer wavelengths in sunlight pass through the human body and have a systemic impact which improves vision. Scientific Reports. 2025;15:24435. DOI: 10.1038/s41598-025-09785-3

3.      Chang CY, Aviña AE, Chang CJ, et al. Exploring the biphasic dose-response effects of photobiomodulation on the viability, migration, and extracellular vesicle secretion of human adipose mesenchymal stem cells. Journal of Photochemistry and Photobiology B. 2024;256:112940. DOI: 10.1016/j.jphotobiol.2024.112940

4.      Aviña AE, Chen EYH, Chuang KMY, et al. Safe Mitochondrial Activation Through Photobiomodulation: Distinct Red and Near-Infrared Responses in Normal and Malignant Cells. Journal of Biophotonics. 2026;19:e202500555. DOI: 10.1002/jbio.202500555

5.      Shivappa P, Basha S, Biswas S, et al. From light to healing: photobiomodulation therapy in medical disciplines. Journal of Translational Medicine. 2025;23:1430. DOI: 10.1186/s12967-025-07466-3

6.      Fitzmaurice B, Heneghan NR, Rayen A, Soundy A. Whole-body photobiomodulation therapy for chronic pain: a protocol for a feasibility trial. BMJ Open. 2022;12:e060058. DOI: 10.1136/bmjopen-2021-060058

7.      Fitzmaurice BC, Heneghan NR, Rayen ATA, Grenfell RL, Soundy AA. Whole-Body Photobiomodulation Therapy for Fibromyalgia: A Feasibility Trial. Behavioral Sciences. 2023;13:717. DOI: 10.3390/bs13090717

8.      G A S, Maiya GA, Shetty S, et al. Effect of photobiomodulation on pain and quality of life in fibromyalgia syndrome: a systematic review. Lasers in Medical Science. 2026;41:125. DOI: 10.1007/s10103-026-04930-4

9.      Son Y, Lee H, Yu S, et al. Effects of photobiomodulation on multiple health outcomes: an umbrella review of randomized clinical trials. Systematic Reviews. 2025;14:160. DOI: 10.1186/s13643-025-02902-3

10.  Mengshoel AM, Brandsar NL, Natvig B, Fors EA. Concordance between clinician- and 2016 criteria-based diagnoses of fibromyalgia. Scand J Pain. 2022;22(1):59–66. DOI: 10.1515/sjpain-2021-0087

11.  Hamblin MR. Mechanisms and applications of the anti-inflammatory effects of photobiomodulation. AIMS Biophysics. 2017;4(3):337–361.

12.  Hamblin MR. Biphasic dose response in low level light therapy. Dose-Response. 2009;7(4):358–383.

13.  Chow RT, Johnson MI, Lopes-Martins RAB, Bjordal JM. Efficacy of low-level laser therapy in the management of neck pain: a systematic review and meta-analysis. The Lancet. 2009;374:1897–1908.

14.  Zadik Y, et al. Systematic review of photobiomodulation for the management of oral mucositis in cancer patients and clinical practice guidelines. Supportive Care in Cancer. 2019;27:3969–3983.

Denne artikkelen er utarbeidet for generell kunnskapsformidling om fotobiomodulasjon, rødt lys og nær-infrarødt lys. Forskning utført på cellekulturer kan ikke automatisk overføres til mennesker, og funn fra små pilotstudier må bekreftes i større kontrollerte studier. Uno Vita AS sine produkter til velværebruk er ikke ment å diagnostisere, behandle, kurere eller forebygge sykdom med mindre den aktuelle enheten uttrykkelig er godkjent for et slikt medisinsk formål. Ved sykdom, legemiddelbruk eller medisinske behandlingsbeslutninger anbefales vurdering hos kvalifisert helsepersonell.

© Uno Vita AS | Klinikk for Integrert Medisin | unovita.no