• Gratis frakt over kr 3000

    Rask levering fra vårt lager i Moss

  • 5% mengderabatt - 3 produkter

    Bruk rabattkode: 5%OFF

  • Trygg handel

    30 dagers åpent kjøp og kundeservice på telefon

ME/CFS: Hva ny genetikk forteller om immunforsvar, nervesystem og cellenes energi

Jan Fredrik Poleszynski |

DecodeME, blodmarkører, nevroinflammasjon og en nøktern gjennomgang av kosttilskudd og støttende teknologi

Forfatter: Jan Fredrik Poleszynski, Uno Vita AS

 

ME/CFS er ikke det samme som å være sliten. Det er en kompleks, biologisk multisystemtilstand der anstrengelse kan utløse en forsinket og uforholdsmessig symptomforverring, kalt PEM – post-exertional malaise. Ny genetikk fra DecodeME og en stor studie av blodbaserte markører styrker forståelsen av at immunforsvar, nervesystem, smerteregulering og stoffskifte kan være involvert. Funnene er viktige, men de gir ennå verken en enkel blodprøve, en genetisk test for diagnose eller én behandling som passer alle.

Denne artikkelen går dypere enn vår grunnartikkel om utmattelse, kronisk utmattelse og ME/CFS. Målet er å forklare den nye biologien på en lettfattelig måte og vurdere hva forskningen faktisk sier om næringsstoffer, naturstoffer og støttende teknologi. Tiltakene omtales som støtte til normale kroppsfunksjoner og symptommestring – ikke som kur mot ME/CFS.

Kort forklart

  • DecodeME fant åtte genetiske regioner, ikke åtte «ME-gener». Hver variant har liten effekt, og funnene er foreløpig publisert som preprint.
  • Signalene peker særlig mot immunrespons etter infeksjon og nevrologiske prosesser, blant annet kronisk smerte.
  • En separat, fagfellevurdert studie fant blodbaserte mønstre forenlige med kronisk inflammasjon, insulinresistens og leverrelaterte endringer. Ingen enkeltmarkør kunne brukes diagnostisk.
  • PEM og individuell energiforvaltning er fortsatt det viktigste praktiske utgangspunktet.
  • Kosttilskudd og teknologi kan være relevante som individuelt tilpasset støtte, men dokumentasjonen varierer fra direkte kliniske studier i ME/CFS til biologisk plausibilitet og forskning fra andre tilstander.

ME/CFS er en belastningsintoleranse – ikke bare lav energi

Vanlig tretthet bedres som regel av søvn, mat og hvile. Ved ME/CFS kan en liten fysisk, mental, sosial eller emosjonell belastning gi et tydelig «krasj» 12–48 timer senere. Forverringen kan omfatte utmattelse, smerter, influensafølelse, søvnforstyrrelse, hodepine, svimmelhet, hjernetåke og økt følsomhet for lyd eller lys. Dette er PEM.

CDC og NICE anbefaler at aktivitet styres innenfor personens individuelle tålegrense. Faste treningsprogrammer med automatisk økning er ikke egnet ved PEM og kan forverre tilstanden. Pacing betyr derfor ikke passivitet, men bevisst fordeling av fysisk, kognitiv, emosjonell og sosial belastning.

DecodeME: Den største genetiske studien av ME/CFS

DecodeME er en stor genomvid assosiasjonsstudie, en såkalt GWAS, utviklet i samarbeid mellom forskere og personer med ME/CFS. Forskerne analyserte vanlige genetiske varianter hos opptil 15 579 personer med ME/CFS og sammenlignet dem med rundt 260 000 kontrollpersoner med europeisk genetisk bakgrunn.

Studien identifiserte åtte genomiske regioner med statistisk signifikant sammenheng med ME/CFS. Det er avgjørende å forstå hva dette betyr:

  • Et locus er et område i genomet, ikke nødvendigvis ett bestemt gen.
  • Variantene er vanlige i befolkningen og gir bare små endringer i risiko.
  • Funnene kan ikke brukes som individuell diagnose eller som grunnlag for å velge kosttilskudd.
  • Hovedanalysen gjelder i stor grad personer med europeisk genetisk bakgrunn.
  • Resultatene var per juli 2026 fortsatt publisert som preprint og må tolkes deretter.

Hva peker de genetiske signalene mot?

Forskerne prioriterte flere kandidatgener nær signalene. Dette er forskningshypoteser, ikke en ferdig årsaksmodell.

RABGAP1L

RABGAP1L er knyttet til intracellulær transport og cellenes håndtering av bakterier og virus. Regionen støtter interessen for hvordan celler reagerer på infeksjon og regulerer transport mellom endosomer, lysosomer og andre strukturer inne i cellen.

BTN2A2

BTN2A2 er involvert i regulering av T-celler. Genet koder for et signalprotein som kan bidra til å dempe T-celleaktivering og påvirke balansen mellom ulike immunceller. En genetisk forskjell i dette området kan være relevant for balansen mellom aktivering og nedregulering av det adaptive immunforsvaret etter en infeksjon.

OLFM4

OLFM4 uttrykkes blant annet i nøytrofile granulocytter og inngår i regulering av medfødt immunitet og antimikrobielle responser. Proteinet kan både dempe inflammasjon og påvirke immunsystemets evne til å håndtere mikroorganismer. Den nøyaktige betydningen ved ME/CFS er ennå ikke avklart.

CA10

CA10 er sterkt uttrykt i nervesystemet og er involvert i synaptisk organisering. DecodeME-signalet i denne regionen overlappet med et kjent genetisk signal for kronisk smerte flere steder i kroppen. Dette gjør området særlig interessant i forskning på smerter, sensorisk overfølsomhet og nevrologiske symptomer.

Andre mulige kandidater i eller nær regionene er knyttet til mitokondrier, synaptisk signalering og regulering av mikroglia. Fordi hvert locus kan påvirke flere gener, er det for tidlig å si hvilket gen som eventuelt er kausalt.

Det samlede bildet er likevel interessant: Genetisk sårbarhet ser ut til å involvere både immunologiske og nevrologiske prosesser. Det passer med at ME/CFS ofte, men ikke alltid, oppstår etter en infeksjon. Genetikken viser disposisjon; den forteller ikke alene hva som utløste sykdommen hos den enkelte.

Blodstudien: Biologiske mønstre som ikke bare skyldes inaktivitet

I 2025 publiserte Beentjes, Khamseh, Ponting og kolleger en fagfellevurdert analyse av data fra UK Biobank. Opptil 1 455 personer med ME/CFS ble sammenlignet med 131 303 kontrollpersoner. Forskerne undersøkte 3 237 molekylære og cellulære trekk og brukte statistiske metoder for å skille direkte sykdomsassosiasjoner fra endringer som kunne skyldes lav fysisk aktivitet.

Hundrevis av trekk skilte gruppene. Totalt 116 var signifikante hos både kvinner og menn. Mønsteret var forenlig med kronisk inflammasjon, insulinresistens og leverrelaterte endringer. Ni av 14 utvalgte trekk ble replikert i den amerikanske All of Us-kohorten, og forskjellene var sterkere hos personer med PEM.

Dette er viktig, men må ikke overtolkes:

  • Studien viser gruppeforskjeller, ikke en ferdig diagnostisk blodprøve.
  • Ingen enkeltmarkør skilte sikkert mellom personer med og uten ME/CFS.
  • Observasjonelle mønstre viser ikke automatisk hva som er årsak, konsekvens eller behandlingsmål.
  • Resultatene støtter videre forskning på kombinasjoner av markører og biologiske undergrupper.

En mulig biologisk kjede

Forskningen gir ikke én universell forklaring, men en forsiktig arbeidsmodell kan beskrives slik:

  1. En person har en biologisk sårbarhet som består av mange små genetiske, immunologiske og miljømessige faktorer.
  2. En infeksjon eller annen belastning utløser en immunrespons.
  3. Hos noen normaliseres ikke samspillet mellom immunforsvar, nervesystem, autonom regulering og energiomsetning fullt ut.
  4. Belastning gir en uforholdsmessig respons med PEM, smerter, kognitiv svikt, søvnforstyrrelse og ortostatisk intoleranse.
  5. Vedvarende inflammasjons- og stoffskiftemønstre kan bidra til å holde systemet i ubalanse.

Dette er en modell for forskning – ikke en påvist kjede hos alle med ME/CFS.

Nevroinflammasjon, hodepine og hjernetåke

Nevroinflammasjon betyr immunrelaterte prosesser i og rundt nervesystemet. Mikroglia, astrocytter, mastceller, signalstoffer og blod-hjerne-barrieren kan inngå.

Begrepet brukes ofte for bredt. Hos mennesker med ME/CFS finnes det ikke én rutinetest som kan bekrefte «nevroinflammasjon», og et mekanistisk funn i celle- eller dyrestudier er ikke det samme som dokumentert klinisk effekt.

Likevel er forskningssporet relevant fordi mange har trykkende eller migrenelignende hodepine, sensorisk overbelastning, langsom informasjonsbehandling, ordletingsvansker, sviktende korttidshukommelse og smerteforsterkning. DecodeME-signalet nær CA10 og berikelse av genetiske signaler i hjernerelaterte vev gir ytterligere grunn til å studere nevrologiske mekanismer.

Kosttilskudd og naturstoffer: Hva er direkte dokumentert?

Ingen kosttilskudd er godkjent som kur mot ME/CFS. En systematisk oversikt fra 2025 fant enkelte positive signaler, men konkluderte med at studiene er små, heterogene og ofte metodisk svake.

Derfor er det mer ærlig å sortere stoffene etter evidensnivå enn å presentere en lang «behandlingsliste».

Nivå 1: Kliniske studier direkte i ME/CFS

Koenzym Q10 og NADH

Koenzym Q10 og NADH inngår i cellenes energiomsetning og redoksbalanse. Små randomiserte studier har rapportert bedring i enkelte mål for fatigue, søvn, livskvalitet og biokjemiske markører.

Kombinasjonen er blant de bedre undersøkte næringsstrategiene i ME/CFS, men dokumentasjonen er fortsatt for begrenset til å love effekt. Studiene har forholdsvis få deltakere, og resultatene må bekreftes i større, uavhengige forsøk.

Oksaloacetat

Oksaloacetat er et naturlig mellomprodukt i sitronsyresyklusen og deltar i cellenes energiomsetning.

I RESTORE ME-studien ble 82 personer randomisert til 2 000 mg oksaloacetat eller kontroll daglig i tre måneder. Fatigue ble redusert mer i intervensjonsgruppen enn i kontrollgruppen.

Studien var relativt liten, hadde flere frafall i kontrollgruppen og økonomiske interessekonflikter. Resultatet er lovende, men trenger uavhengig replikasjon før sikre konklusjoner kan trekkes.

L-karnitin og acetyl-L-karnitin

Karnitin bidrar til å transportere fettsyrer inn i mitokondriene. Eldre og små studier har vist mulige signaler for fysisk eller mental fatigue, men resultatene er ikke tilstrekkelige for sikre konklusjoner.

Acetyl-L-karnitin er særlig interessant for nervesystem og mental energi, men skal ikke fremstilles som dokumentert behandling av ME/CFS.

D-ribose

D-ribose er en byggestein i nukleotider, inkludert ATP. Åpne studier har rapportert bedring i energi, søvn, mental klarhet og velvære.

Fordi studiene i hovedsak mangler god placebokontroll, kan forventningseffekt, naturlige sykdomssvingninger og andre samtidige endringer ikke utelukkes.

Probiotika, polyfenoler og enkelte kombinasjoner

Enkelte små studier har undersøkt tarm–hjerne-aksen, polyfenoler, mikrobiomet eller flerstoffblandinger. Resultatene kan gi grunnlag for nye hypoteser, men er foreløpig for usikre til generelle anbefalinger.

Nivå 2: Indirekte klinisk støtte fra smerte, migrene eller postvirale tilstander

PEA – palmitoylethanolamid

PEA er et endogent fettsyreamid som kroppen produserer lokalt ved belastning, vevsskade og inflammasjon. Stoffet påvirker blant annet PPAR-alfa og kan modulere mastceller, mikroglia og smertebaner.

PEA omtales noen ganger som et lokalt beskyttelses- og reguleringsstoff. Det virker ikke på samme måte som tradisjonelle smertestillende midler, men kan påvirke mekanismer som er involvert i inflammasjon og sensibilisering.

Mikroniserte og ultramikroniserte former er best undersøkt fordi vanlig PEA har begrenset vannløselighet og opptak.

Kliniske data er sterkest ved kronisk og nevropatisk smerte. Det finnes også interesse for PEA ved fibromyalgi, migrene og enkelte postvirale symptombilder. Direkte, store ME/CFS-studier mangler.

Luteolin

Luteolin er et flavonoid som finnes i blant annet selleri, persille, kamille, oregano, oliven og enkelte andre planter.

Celle- og dyrestudier viser påvirkning av NF-kB, NLRP3, oksidativt stress og mikrogliarelaterte signalveier. Luteolin kan også påvirke mastceller og enkelte inflammasjonsrelaterte signalstoffer.

Kombinasjonen PEA og luteolin er undersøkt i enkelte postvirale og nevrologiske sammenhenger. Det finnes en biologisk begrunnelse for å kombinere stoffene, men kombinasjonen kan ikke omtales som dokumentert behandling av ME/CFS.

Magnesium

Magnesium bidrar til normal energiomsetning, muskelfunksjon, elektrolyttbalanse og normal funksjon i nervesystemet. Det kan være særlig relevant ved lavt inntak eller dokumentert mangel.

Magnesium er også undersøkt ved migrene og kan være relevant når hodepine er en del av symptombildet. Dette dokumenterer imidlertid ikke effekt på selve ME/CFS.

Ulike magnesiumformer har ulike egenskaper. Magnesiumglysinat brukes ofte når god toleranse og roligere mage er viktig. Magnesiummalat er interessant i energi- og muskelsammenheng, mens magnesiumtreonat markedsføres spesielt mot nervesystemet. Dokumentasjonen for at én form er best ved ME/CFS er utilstrekkelig.

Riboflavin og koenzym Q10 ved hodepine

Riboflavin, vitamin B2, og koenzym Q10 er begge undersøkt ved migrene. Dersom hodepine er en sentral del av symptombildet, bør den først diagnostiseres og behandles som hodepine – ikke automatisk tilskrives «nevroinflammasjon».

Omega-3-fettsyrer

EPA og DHA inngår i cellemembraner og danner lipidmediatorer som deltar i regulering av inflammasjon. Omega-3 er også viktig for normal oppbygning og funksjon i nervesystemet.

Direkte dokumentasjon ved ME/CFS er sparsom, men omega-3 kan være relevant som del av ernæringen og ved lavt inntak av fet fisk.

Nivå 3: Mekanistisk interessant, men uten god dokumentasjon i ME/CFS

PQQ – pyrrolokinolinkinon

PQQ har i preklinisk forskning påvirket signalveier knyttet til PGC-1-alfa og mitokondriell biogenese. Det gjør stoffet biologisk interessant, særlig sammen med CoQ10.

PQQ deltar i redoksreaksjoner og studeres i forbindelse med mitokondrienes antall og funksjon. Det finnes imidlertid ikke solid klinisk dokumentasjon for at PQQ reduserer PEM eller behandler ME/CFS.

PQQ bør derfor presenteres som mitokondriell ernæringsstøtte og et interessant forskningsstoff – ikke som en dokumentert ME/CFS-intervensjon.

NAC og glycin

N-acetylcystein, NAC, er en forløper for glutathion, mens glycin inngår i glutathionsyntese og mange andre prosesser.

Kombinasjonen glycin og NAC, ofte kalt GlyNAC, er undersøkt i andre grupper med oksidativ belastning, mitokondrielle endringer og aldersrelatert funksjonstap. Kombinasjonen er ikke tilstrekkelig undersøkt i ME/CFS.

Alfa-liponsyre

Alfa-liponsyre fungerer som kofaktor i mitokondrielle enzymkomplekser og deltar i redoksreaksjoner. Stoffet kan også bidra til å regenerere andre antioksidanter.

Klinisk dokumentasjon spesifikt ved ME/CFS mangler.

Kreatin

Kreatin inngår i cellenes raske energibuffer gjennom fosfokreatinsystemet. Det er viktig i muskler og hjerne og kan være relevant ved lav muskelkapasitet eller utilstrekkelig inntak.

Det finnes biologisk interesse og forskning fra andre tilstander, men ikke tilstrekkelig dokumentasjon for effekt på ME/CFS eller PEM.

Taurin

Taurin påvirker cellemembraner, osmoregulering, kalsiumhåndtering, nervesystem og mitokondrielle funksjoner. Stoffet er interessant ved nevrologisk og metabolsk belastning, men direkte klinisk dokumentasjon ved ME/CFS er utilstrekkelig.

NAD-forløpere som NR og NMN

Nikotinamidribosid, NR, og nikotinamidmononukleotid, NMN, kan øke NAD-relaterte metabolitter hos mennesker.

NAD er viktig for energiomsetning, DNA-reparasjon og redokssystemer. Det er likevel ukjent om tilskudd med NR eller NMN gir klinisk nytte ved ME/CFS.

Curcumin

Curcumin er et polyfenol fra gurkemeie og påvirker flere inflammasjons- og redoksveier i laboratoriestudier, blant annet NF-kB, Nrf2 og enkelte cytokiner.

Opptaket varierer kraftig mellom formuleringer. Piperin kan øke opptaket, men kan også påvirke enzymer som bryter ned legemidler.

Direkte ME/CFS-data er utilstrekkelige. Curcumin bør derfor omtales som generell støtte til normale inflammasjons- og antioksidantmekanismer, ikke som behandling av sykdommen.

Quercetin

Quercetin finnes naturlig i blant annet løk, epler, bær og kapers. Stoffet kan påvirke Nrf2, NF-kB, mastceller og inflammasomer i prekliniske studier.

Det finnes klinisk forskning fra andre tilstander og noe interesse for postvirale symptomer, men dokumentasjonen ved ME/CFS er ikke tilstrekkelig.

Resveratrol

Resveratrol finnes blant annet i drueskall, bær og peanøtter. Stoffet påvirker sirtuiner, AMPK, redoksbalanse og mitokondrielle signalveier i laboratoriestudier.

Kliniske resultater hos mennesker varierer, og det finnes ikke god dokumentasjon for behandling av ME/CFS.

Boswellia

Boswelliasyrer fra virak påvirker blant annet 5-lipoksygenase og leukotrienrelaterte signalveier.

Dokumentasjonen gjelder først og fremst enkelte smerte- og inflammasjonstilstander, ikke ME/CFS. Boswellia kan være relevant i forbindelse med konkrete muskel- eller leddplager, men skal ikke fremstilles som en generell ME/CFS-intervensjon.

Melatonin

Melatonin er et hormon som regulerer døgnrytmen. Det har også antioksidant- og immunrelaterte egenskaper i prekliniske studier.

Melatonin kan være aktuelt ved en konkret søvnforstyrrelse, men høyere dose er ikke nødvendigvis bedre. Det kan gi døsighet, livlige drømmer, hodepine eller legemiddelinteraksjoner.

Målet bør være bedre søvnregulering – ikke høyest mulig dose.

Rhodiola rosea

Rhodiola er undersøkt ved stressrelatert utmattelse, mental belastning og redusert arbeidskapasitet. Resultatene kan ikke uten videre overføres til ME/CFS.

Ved ME/CFS kan en stimulerende opplevelse føre til at personen gjør mer enn energigrensen tillater. Dette kan øke risikoen for «push–crash».

Ashwagandha

Ashwagandha er undersøkt ved stress, søvn og uspesifikk fatigue. Stoffet kan påvirke sedasjon, blodtrykk, blodsukker, skjoldbruskkjertel og immunrelaterte prosesser.

Dokumentasjonen ved ME/CFS er utilstrekkelig, og bruk bør vurderes individuelt.

Ginseng, schisandra og eleutherococcus

Disse plantene brukes tradisjonelt ved lav energi, stress og redusert utholdenhet. Evidens fra uspesifikk fatigue må ikke forveksles med dokumentasjon ved PEM-dominert ME/CFS.

Stimulerende effekt kan maskere kroppens energigrense uten å øke den reelle biologiske kapasiteten.

Lion’s mane og medisinske sopper

Lion’s mane, Hericium erinaceus, inneholder forbindelser som studeres i forbindelse med nervevekst, kognisjon og nevrologiske funksjoner.

Beta-glukaner fra sopp kan påvirke immunologiske responser. Direkte kliniske data ved ME/CFS er imidlertid utilstrekkelige.

Fransk eiketreekstrakt

Standardiserte ekstrakter av fransk eik er undersøkt ved ulike former for utmattelse og oksidativ belastning. Det finnes interessante signaler, men resultater fra uspesifikk fatigue eller andre pasientgrupper kan ikke automatisk overføres til ME/CFS.

Ginkgo og cistanche

Ginkgo biloba påvirker blodstrøm, antioksidantmekanismer og nevrologiske signalveier. Cistanche brukes tradisjonelt ved utmattelse og redusert vitalitet.

Enkelte kombinasjonsstudier kan være interessante, men dokumentasjonen ved tydelig diagnostisert ME/CFS er begrenset.

Ingefær og rosmarin

Ingefær og rosmarin inneholder polyfenoler og terpener som påvirker inflammasjons- og redoksveier i laboratoriestudier.

De kan være gode deler av et variert kosthold, men skal ikke omtales som behandling av ME/CFS.

Wasabi og isotiocyanater

Isotiocyanater aktiverer blant annet Nrf2-relaterte forsvarsmekanismer. Enkelte små studier har undersøkt wasabi-ekstrakter og fatigue, men dokumentasjonen er foreløpig svak.

Probiotika og tarm–hjerne-aksen

Tarmens mikrobiom kan påvirke immunforsvar, metabolitter, tarmbarriere og signaler til nervesystemet.

Enkelte små studier har undersøkt probiotika ved ME/CFS, men ulike bakteriestammer har forskjellige egenskaper. Resultater fra ett produkt eller én stamme kan ikke generaliseres til alle probiotika.

[Bilde 5 – mitokondrier: Et detaljert mitokondrium med energiflyt gjennom den indre membranen, omgitt av nøytrale molekylstrukturer.]

Vitaminer og mineraler: Rett opp mangel før avanserte protokoller

Ved langvarig utmattelse bør medisinsk utredning komme før omfattende tilskuddsregimer.

Det kan blant annet være relevant å undersøke blodstatus, ferritin, vitamin B12, folat, vitamin D, stoffskifte, lever- og nyrefunksjon, HbA1c og cøliaki ut fra klinisk vurdering.

Vitaminer og mineraler kan bidra til normale kroppsfunksjoner:

  • B-vitaminer bidrar på ulike måter til energiomsetning og nervesystem.
  • Vitamin C bidrar til normal energiomsetning og beskyttelse av celler mot oksidativt stress.
  • Vitamin D bidrar til normal funksjon i immunsystemet.
  • Magnesium bidrar til normal energiomsetning, muskelfunksjon og nervesystem.
  • Sink og selen bidrar til normal funksjon i immunsystemet og til beskyttelse av celler mot oksidativt stress.
  • Jern bidrar til normal oksygentransport og energiomsetning, men bør ikke brukes i høye doser uten dokumentert behov.

Mer er ikke alltid bedre.

Høye doser vitamin B6 over tid kan gi nevropati. Jern kan være skadelig ved feil bruk. Magnesium kan gi mageplager og må vurderes særlig ved nedsatt nyrefunksjon. Langvarig høyt inntak av sink kan bidra til kobbermangel.

En trygg måte å vurdere tilskudd på

  1. Avklar diagnoser, mangler og legemidler.
  2. Definer ett mål, for eksempel søvn, hodepine, ortostatisk ubehag eller kognitiv belastning.
  3. Endre én ting om gangen.
  4. Start lavt og vurder langsomt, fordi noen med ME/CFS er svært følsomme.
  5. Før symptom- og aktivitetslogg, inkludert respons 24–72 timer etter endringen.
  6. Stopp ved tydelig forverring.
  7. Ikke bruk et midlertidig energiløft til å overskride tålegrensen.

Mulige interaksjoner må vurderes.

CoQ10 kan påvirke warfarinbehandling. Curcumin, resveratrol, ginkgo og omega-3 kan være relevante ved blødningsrisiko. Piperin kan påvirke enzymer som bryter ned legemidler. Adaptogener kan påvirke blodtrykk, blodsukker, sedasjon, stoffskifte eller immunmodulerende behandling.

Støttende teknologi: Interessant, men foreløpig

Uno Vita arbeider med flere teknologier som er relevante for lysmiljø, restitusjon og velvære. Ved ME/CFS må teknologien underordnes pacing og individuell toleranse.

Rødt og nær-infrarødt lys – fotobiomodulasjon

Fotobiomodulasjon, PBM, bruker rødt og nær-infrarødt lys.

Preklinisk forskning og studier i andre grupper viser påvirkning av blant annet cytokrom c-oksidase, redokssignaler, mikrosirkulasjon og inflammasjonsrelaterte signalveier. Det finnes forskning på muskelutmattelse og enkelte smerteområder, men god dokumentasjon spesifikt ved ME/CFS er svært begrenset.

Ved utprøving bør man starte med kort tid og lav dose, unngå unødvendig varmebelastning og følge med på forsinket symptomforverring.

Mer lys er ikke automatisk bedre. PBM har ofte en bifasisk doserespons, der både for lav og for høy dose kan gi mindre ønsket effekt.

PEMF – pulserende elektromagnetiske felt

PEMF påvirker vev med tidsvarierende magnetfelt. Teknologien er undersøkt ved blant annet smerte, benheling og enkelte muskel- og skjelettplager.

Påstander om påvirkning av mitokondrier, kalsiumsignaler og inflammasjon er interessante, men direkte evidens ved ME/CFS er utilstrekkelig.

Personer med pacemaker eller annet elektronisk implantat må følge produsentens kontraindikasjoner og medisinske råd. Det samme gjelder graviditet, epilepsi og alvorlig sykdom.

Molekylært hydrogen – H₂

Hydrogenrikt vann og hydrogeninhalasjon studeres i forbindelse med redoks- og inflammasjonssignaler.

Kliniske studier finnes i ulike sykdommer og hos friske, men resultatene er heterogene. Molekylært hydrogen er ikke dokumentert som behandling av ME/CFS.

Hydrogen er brennbart. Inhalasjon krever utstyr som er konstruert for sikker gassproduksjon, konsentrasjonskontroll og ventilasjon. Oksygen eller hydrogen skal aldri håndteres med improvisert utstyr eller nær tennkilder.

Hva teknologien ikke må gjøre

Teknologien må ikke bli en ny belastning.

Dersom rigging, transport, varme, lys, lyd eller selve behandlingen utløser PEM, er tiltaket feil dosert, uansett hvor interessant mekanismen er.

Ved alvorlig eller svært alvorlig ME/CFS kan selv tilsynelatende milde tiltak være for mye.

Grunnlaget som ikke kan erstattes

Pacing og aktivitetsstyring

Kartlegg hvilke fysiske, mentale, sosiale og emosjonelle aktiviteter som utløser forverring. Planlegg pauser før grensen passeres.

Pacing skal beskytte den tilgjengelige kapasiteten og redusere risikoen for gjentatte krasj.

Søvn og døgnrytme

Utred søvnapné, rastløse bein og andre søvnforstyrrelser ved mistanke. Dagslys og rutiner må tilpasses lysfølsomhet og energinivå.

Uforfriskende søvn ved ME/CFS forsvinner ikke nødvendigvis selv om søvnlengden forbedres, men konkrete søvnforstyrrelser bør likevel behandles.

Ortostatisk intoleranse

Svimmelhet, hjertebank, svakhet eller forverret hjernetåke i oppreist stilling bør vurderes medisinsk.

Væske, salt og kompresjon er ikke riktig for alle, særlig ikke ved høyt blodtrykk, nyre- eller hjertesykdom.

Ernæring og væske

Målet er tolererbar og næringstett mat, nok protein og stabil tilgang på energi – ikke en rigid «perfekt diett».

Ved kvalme, mastcelleproblematikk, tarmplager, svelgevansker eller omfattende matintoleranser kan klinisk ernæringsfysiolog være nyttig.

Smerte og hodepine

Hodepine bør klassifiseres. Migrene, medikamentoverforbruk, spenningshodepine, søvnproblemer og nakkeplager trenger ulike tiltak.

Nye, plutselige eller uvanlig sterke hodesmerter må vurderes medisinsk.

Miljø og sansebelastning

Lys, lyd, temperatur, skjerm og sosial aktivitet kan koste energi. Skjerming er en biologisk tilpasning, ikke et tegn på manglende motivasjon.

[Bilde 7 – pacing: En person planlegger dagen rolig med journal, pulsklokke, vann, mat og naturlys for å holde seg innenfor sin energigrense.]

Forslag til en forsiktig, individuell arbeidsmåte

Fase 1 – Kartlegg

Registrer aktivitet, puls hvis det er nyttig, søvn, matinntak, legemidler og symptomer. Se særlig etter forverring 12–48 timer etter belastning.

Fase 2 – Stabiliser

Reduser «push–crash», forenkle hverdagsoppgaver og behandle identifiserte mangeltilstander eller komorbiditeter.

Fase 3 – Velg ett mål

Velg søvn, smerte, hodepine, ortostatisk intoleranse eller en dokumentert mangel – ikke «hele ME/CFS» samtidig.

Fase 4 – Test én støtte om gangen

Bruk lav startbelastning og tilstrekkelig observasjonstid. Vurder både umiddelbar respons og eventuell forsinket PEM.

Fase 5 – Behold bare det som gir netto nytte

Et tiltak som gir kortvarig energi, men utløser krasj senere, er ikke en reell forbedring.

Ofte stilte spørsmål

Viser DecodeME at ME/CFS er genetisk?

Studien viser en polygen genetisk komponent. Det betyr at mange vanlige genetiske varianter påvirker risikoen litt. Genetikk er ikke skjebne, og resultatene forklarer bare en del av den biologiske sårbarheten.

Kan en gentest fortelle hvilke tilskudd jeg bør bruke?

Nei. DecodeME-funnene er gruppefunn og er ikke validert som klinisk gentest eller som grunnlag for personlig valg av kosttilskudd.

Finnes det nå en blodprøve for ME/CFS?

Nei. Blodstudien fant lovende mønstre på gruppenivå, men ingen enkeltmarkør skilte sikkert mellom personer med ME/CFS og kontrollpersoner.

Hva er de best undersøkte kosttilskuddene?

CoQ10 kombinert med NADH og oksaloacetat har noen direkte kliniske data, men studiene er fortsatt for få og små til at ett middel kan anbefales generelt. Dokumenterte mangeltilstander bør korrigeres først.

Er PQQ dokumentert mot ME/CFS?

Nei. PQQ er interessant på grunn av mitokondrielle signalveier, men gode kliniske ME/CFS-studier mangler.

Kan PEA og luteolin hjelpe mot nevroinflammasjon?

PEA og luteolin har mekanistisk og indirekte klinisk støtte ved smerte og enkelte nevrologiske eller postvirale tilstander. Direkte dokumentasjon ved ME/CFS er utilstrekkelig.

Kan rødt lys, PEMF eller hydrogen kurere ME/CFS?

Nei. Ingen av teknologiene er dokumentert som kur. De kan eventuelt prøves som lavbelastende støtte under trygg bruk, med pacing og forsinket respons som viktige kontrollpunkter.

Hvorfor bør man starte lavt?

ME/CFS kan gi uvanlig følsomhet for aktivitet, stimuli, legemidler og tilskudd. Lav startbelastning gjør det lettere å oppdage både nytte og forverring.

Kan et energigivende produkt gjøre at man tåler mer aktivitet?

Ikke nødvendigvis. Et stoff kan øke opplevelsen av energi uten å øke kroppens reelle belastningstoleranse. Dersom personen bruker energiløftet til å gjøre mer og får PEM senere, har tiltaket ikke gitt reell netto nytte.

Konklusjon

DecodeME og den nye blodstudien flytter ME/CFS-forskningen i en tydelig biologisk retning.

Genetiske signaler knytter risiko til immunrespons, nervesystem og smerteregulering, mens blodbaserte mønstre peker mot inflammasjon og metabolsk dysregulering.

Funnene er viktige, men de er ikke en ferdig diagnosemodell og gir ikke grunnlag for å matche ett gen med ett kosttilskudd.

Den mest ansvarlige strategien er fortsatt å beskytte mot PEM, utrede andre årsaker og komorbiditeter, korrigere dokumenterte mangler og teste støtte forsiktig.

CoQ10 kombinert med NADH og oksaloacetat har noe direkte klinisk dokumentasjon. PEA, luteolin, PQQ, polyfenoler, omega-3 og mitokondrielle kofaktorer er interessante på ulike evidensnivåer, men må omtales presist.

PBM, PEMF og molekylært hydrogen bør forstås som forsknings- og velværeteknologi – ikke som dokumentert behandling av ME/CFS.

Målet er ikke å presse kroppen til å yte mer. Målet er å redusere unødig belastning og skape best mulige betingelser for stabilitet, regulering og livskvalitet.

Viktig informasjon og forbehold

Artikkelen er ment som generell faglig informasjon og erstatter ikke medisinsk vurdering, diagnose eller behandling.

ME/CFS kan overlappe med andre alvorlige tilstander. Søk lege ved ny eller raskt økende utmattelse, uforklarlig vekttap, vedvarende feber, brystsmerter, pustevansker, besvimelse, nye nevrologiske symptomer, blod i avføring eller urin, eller andre alarmsymptomer.

Kosttilskudd kan gi bivirkninger og interaksjoner. Gravide og ammende, barn, personer med nyre- eller leversykdom og personer som bruker legemidler, bør rådføre seg med kvalifisert helsepersonell.

Uno Vita AS hevder ikke at kosttilskudd eller velværeteknologi kan forebygge, behandle eller kurere ME/CFS.

Vitenskapelige og offentlige kilder

  1. DecodeME Consortium. Initial findings from the DecodeME genome-wide association study of myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome. medRxiv, 2025. https://doi.org/10.1101/2025.08.06.25333109
  2. Beentjes SV, Miralles Méharon A, Kaczmarczyk J, Cassar A, Samms G, Hejazi NS, Khamseh A, Ponting CP. Replicated blood-based biomarkers for myalgic encephalomyelitis not explicable by inactivity. EMBO Molecular Medicine. 2025;17:1868–1891. https://doi.org/10.1038/s44321-025-00258-8
  3. NICE. Myalgic encephalomyelitis or encephalopathy/chronic fatigue syndrome: diagnosis and management. NG206. https://www.nice.org.uk/guidance/ng206
  4. CDC. Manage ME/CFS. https://www.cdc.gov/me-cfs/management/
  5. CDC. Strategies to Prevent Worsening of Symptoms. https://www.cdc.gov/me-cfs/hcp/clinical-care/treating-the-most-disruptive-symptoms-first-and-preventing-worsening-of-symptoms.html
  6. National Academies of Sciences, Engineering, and Medicine. Beyond Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome: Redefining an Illness. National Academies Press; 2015. https://doi.org/10.17226/19012
  7. Walitt B, et al. Deep phenotyping of post-infectious myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome. Nature Communications. 2024. https://doi.org/10.1038/s41467-024-45107-3
  8. Castro-Marrero J, et al. Does oral coenzyme Q10 plus NADH supplementation improve fatigue and biochemical parameters in chronic fatigue syndrome? Antioxidants & Redox Signaling. 2015;22:679–685. https://doi.org/10.1089/ars.2014.6181
  9. Cash A, Vernon SD, Rond C, Bateman L, Abbaszadeh S, Bell J, Yellman B, Kaufman DL. RESTORE ME: a RCT of oxaloacetate for improving fatigue in patients with ME/CFS. Frontiers in Neurology. 2024;15:1483876. https://doi.org/10.3389/fneur.2024.1483876
  10. Campagnolo N, Johnston S, Collatz A, Staines D, Marshall-Gradisnik S. Dietary and nutrition interventions for the therapeutic treatment of chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis: a systematic review. Journal of Human Nutrition and Dietetics. 2017;30:247–259. https://doi.org/10.1111/jhn.12435
  11. Maksoud R, du Preez S, Eaton-Fitch N, Thapaliya K, Barnden L, Cabanas H, Staines D, Marshall-Gradisnik S. A systematic review of nutraceutical interventions for mitochondrial dysfunctions in ME/CFS. Journal of Translational Medicine. 2021;19:66. https://doi.org/10.1186/s12967-021-02742-4
  12. Dietary Supplementation for Fatigue Symptoms in Myalgic Encephalomyelitis/Chronic Fatigue Syndrome – A Systematic Review. Nutrients. 2025;17:475. https://doi.org/10.3390/nu17030475
  13. Petrosino S, Di Marzo V. The pharmacology of palmitoylethanolamide and first data on the therapeutic efficacy of some of its new formulations. British Journal of Pharmacology. 2017;174:1349–1365. https://doi.org/10.1111/bph.13580
  14. Esposito E, Cuzzocrea S. Palmitoylethanolamide in homeostatic and traumatic central nervous system injuries. CNS & Neurological Disorders – Drug Targets. 2013;12:55–61. https://doi.org/10.2174/1871527311312010010
  15. Dirscherl K, Karlstetter M, Ebert S, Kraus D, Hlawatsch J, Walczak Y, Moehle C, Fuchshofer R, Langmann T. Luteolin triggers global changes in the microglial transcriptome leading to a unique anti-inflammatory and neuroprotective phenotype. Journal of Neuroinflammation. 2010;7:3. https://doi.org/10.1186/1742-2094-7-3
  16. Chowanadisai W, Bauerly KA, Tchaparian E, Wong A, Cortopassi GA, Rucker RB. Pyrroloquinoline quinone stimulates mitochondrial biogenesis through CREB phosphorylation and increased PGC-1α expression. Journal of Biological Chemistry. 2010;285:142–152. https://doi.org/10.1074/jbc.M109.030130
  17. de Freitas LF, Hamblin MR. Proposed mechanisms of photobiomodulation or low-level light therapy. IEEE Journal of Selected Topics in Quantum Electronics. 2016;22:7000417. https://doi.org/10.1109/JSTQE.2016.2561201
  18. Vassão PG, Toma RL, Antunes HKM, Tucci HT, Renno ACM. Effects of photobiomodulation on the fatigue level in elderly women: an isokinetic dynamometry evaluation. Lasers in Medical Science. 2016;31:275–282. https://doi.org/10.1007/s10103-015-1858-7
  19. Johnsen HM, Hiorth M, Klaveness J. Molecular hydrogen therapy – a review on clinical studies and outcomes. Molecules. 2023;28:7785. https://doi.org/10.3390/molecules28237785
  20. Ohsawa I, Ishikawa M, Takahashi K, et al. Hydrogen acts as a therapeutic antioxidant by selectively reducing cytotoxic oxygen radicals. Nature Medicine. 2007;13:688–694. https://doi.org/10.1038/nm1577
  21. NIH Office of Dietary Supplements. Magnesium Fact Sheet for Health Professionals. https://ods.od.nih.gov/factsheets/Magnesium-HealthProfessional/
  22. NIH Office of Dietary Supplements. Vitamin B6 Fact Sheet for Health Professionals. https://ods.od.nih.gov/factsheets/VitaminB6-HealthProfessional/
  23. NIH Office of Dietary Supplements. Iron Fact Sheet for Health Professionals. https://ods.od.nih.gov/factsheets/Iron-HealthProfessional/
  24. Uno Vita. Utmattelse, kronisk utmattelse og ME/CFS: Forskjeller, årsaker og trygg støtte for energi og restitusjon. 2026. https://unovita.no/blogs/news/utmattelse-kronisk-utmattelse-me-cfs
TIDLIGERE NESTE