«Det er bare psykisk» – en misforståelse og i de fleste tilfeller heller ikke riktig
Utsagnet «det er bare psykisk» brukes fortsatt ofte når mennesker sliter med stress, angst, søvnproblemer, uro, søtsug eller diffuse mageplager. Moderne biologisk og nevrovitenskapelig forskning viser at dette er en forenklet og ofte feilaktig forklaring. Psykiske opplevelser er ikke løsrevet fra kroppen – de er tett forankret i biologi, fysiologi og informasjonsflyt mellom tarm, hjerne, nervesystem og hormoner.
Det vi opplever som tanker, følelser og indre tilstander er resultatet av fysiske prosesser: signalstoffer, hormoner, elektriske impulser, immunrespons og mikrobiell aktivitet. Når disse systemene er i ubalanse, vil det manifestere seg mentalt – men årsaken er ofte ikke primært psykisk, den er biologisk og kjemisk. Er man biokjemisk i ubalanse er det svært vanskelig å opprettholde en god psykisk balanse oppleve naturlig velvære.-
Mange mennesker opplever samtidig indre uro, stress, angstfølelse, nedstemthet, søvnproblemer, sterkt sug etter sukker og ultraprosessert mat, samt en mage som blir oppblåst eller tydelig utstående utover dagen uten tilsvarende vektøkning. Disse fenomenene behandles ofte isolert, men forskning viser at de svært ofte har felles biologiske årsaker, med utgangspunkt i tarmens mikrobiom og hvordan tarmen kommuniserer med hjernen og hormonsystemet.
Mikrobiomet – et sentralt reguleringssystem
Tarmens mikrobiom består av titalls billioner bakterier, sopp, virus og andre mikroorganismer, hovedsakelig lokalisert i tykktarmen. Samlet fungerer dette økosystemet som et eget biologisk reguleringssystem – ofte omtalt som et «skjult organ» – som kontinuerlig samhandler med tarmens celler, immunsystemet, hormonsystemet og nervesystemet.
Mikrobiomet spiller en nøkkelrolle i:
• nedbrytning og effektiv utnyttelse av næringsstoffer
• produksjon og modulering av signalstoffer og metabolitter
• regulering av immunforsvaret, hvor rundt 70–80 % av immunaktiviteten er knyttet til tarmen
• påvirkning av hormonbalanse, energiomsetning og inflammasjonsnivå
Et rikt og mangfoldig mikrobiom er assosiert med bedre metabolsk fleksibilitet, jevnere energinivå, høyere stresstoleranse og mer stabilt humør. Når mangfoldet reduseres, sees det derimot ofte sammenhenger med hormonell ubalanse, økt inflammasjon, lavere energi og økt mental belastning.
I tillegg fungerer mikrobiomet som en aktiv kommunikasjonsplattform mot hjernen gjennom tarm-hjerne-aksen, der mikrobielle signaler påvirker humør, søvn, stressrespons og appetittregulering.
Tarm-hjerne-aksen – toveis kommunikasjon
Tarm-hjerne-aksen er en kontinuerlig toveis kommunikasjon mellom fordøyelsessystemet og sentralnervesystemet. Denne kommunikasjonen skjer via:
• vagusnerven
• hormonelle signaler
• immunsignaler
• metabolitter produsert av tarmbakterier
Dette innebærer at psykisk stress kan påvirke sammensetningen av tarmbakterier, samtidig som ubalanse i mikrobiomet kan sende signaler som påvirker humør, søvn, konsentrasjon og stressrespons.
Nevrotransmittere – kjemisk grunnlag for mental balanse
Kroppens nervesystem består av rundt 86 milliarder nerveceller som kommuniserer via nevrotransmittere. Disse kjemiske signalstoffene er avgjørende for at elektriske signaler kan overføres effektivt mellom nerveceller.
Serotonin er et sentralt signalstoff for humør, søvn, appetitt, kroppstemperatur og inflammasjonsregulering. Omtrent 90–95 % av kroppens serotonin produseres i tarmen gjennom samspill mellom spesialiserte neuroendokrine celler og tarmbakterier. Når denne produksjonen er redusert, kan det bidra til nedstemthet, uro, søvnforstyrrelser og økt sukkertrang.
GABA (gamma-aminosmørsyre) er nervesystemets viktigste hemmende signalstoff og fungerer som en biologisk «brems» som demper overaktivitet i nervesystemet. GABA produseres i stor grad direkte av spesifikke tarmbakterier og er avgjørende for avslapning, innsovning og dyp søvn. Reduserte nivåer kan gjøre det vanskelig å roe ned, selv ved fysisk tretthet.
Livsstil, mikrobiom og moderne belastninger
Moderne kosthold og livsstil utsetter mikrobiomet for betydelig press. Faktorer som høyt inntak av raffinert sukker og ultraprosessert mat, lavt fiberinntak, antibiotikabruk, kronisk stress, søvnmangel og miljøgifter kan redusere bakteriemangfoldet og svekke tarmbarrieren. Dette kan gi økt gjennomtrengelighet i tarmen, lavgradig inflammasjon og endret signalering til hjernen.
SIBO og utstående mage
En vanlig konsekvens av mikrobiell ubalanse er SIBO (Small Intestinal Bacterial Overgrowth), hvor bakterier som normalt hører hjemme i tykktarmen etablerer seg i tynntarmen. Dette kan føre til:
• gassproduksjon og trykk
• oppblåst og utstående mage
• treg fordøyelse og ubehag
• redusert næringsopptak
Disse bakteriene fermenterer karbohydrater og produserer gass, samtidig som de sender signaler via tarm-hjerne-aksen som oppleves som sterkt sug etter sukker og raske karbohydrater.
Sukkersug – et biologisk signal
Sukkersug er sjelden et spørsmål om viljestyrke. De kan skyldes flere sammenfallende mekanismer:
• uønskede bakterier og gjær som lever av sukker og signaliserer behov for mer
• insulinresistens som gjør at cellene får mindre tilgjengelig energi
• leptinresistens som svekker metthetssignalet til hjernen
• forhøyet kortisol som øker behovet for rask energi
Disse signalene oppstår gjennom samme biologiske kommunikasjonskanaler som kroppens egne celler bruker.
Aminosyrer og næring til reguleringssystemene
Essensielle aminosyrer er byggesteiner for enzymer, hormoner, nevrotransmittere, muskulatur og tarmslimhinne. De er nødvendige for proteinsyntese, reparasjon av vev og produksjon av signalstoffer. Plantebasert fiber fungerer samtidig som prebiotika som nærer gunstige bakterier, mens probiotika kan bidra til å støtte mikrobiell balanse.
Relevante produkter hos Uno Vita
Perfect Amino Tablets – essensielle aminosyrer i presist forhold som støtter proteinsyntese, enzymdannelse og generell cellulær reparasjon.
Perfect Amino Powder – pulverform av essensielle aminosyrer med høy biotilgjengelighet, brukt for å støtte proteinsyntese, restitusjon og metabolsk balanse.
Probiotic with Perfect Amino – kombinerer probiotiske bakterier med aminosyrer for støtte til mikrobiom og tarm-hjerne-aksen.
Tributyrin with Perfect Amino – inneholder tributyrin, en kilde til smørsyre, som er viktig for tarmbarriere, energiforsyning til tarmceller og mikrobiell balanse.
Greens – Perfect Amino Superfood – plantebasert næring som bidrar med fiber, fytonæringsstoffer og prebiotiske komponenter som støtter gunstige bakterier.
Florassist® Probiotic Mood Improve – probiotisk formulering kombinert med saffron, utviklet for støtte til tarm-hjerne-kommunikasjon og emosjonell balanse.
Helhetlig effekt når biologien støttes
Når belastninger reduseres og kroppen får næring som støtter mikrobiom, nervesystem og hormonbalanse, opplever mange gradvis:
• mindre sukkertrang
• flatere og mindre oppblåst mage
• bedre søvnkvalitet
• roligere nervesystem
• jevnere energi gjennom dagen
Dette skjer fordi kroppens reguleringssystemer får bedre forutsetninger til å fungere optimalt.
Ansvarsfraskrivelse
Denne teksten er generell faglig informasjon og erstatter ikke medisinsk rådgivning. Kosttilskudd er ikke ment å diagnostisere, behandle, kurere eller forebygge sykdom. Ved helseutfordringer bør kvalifisert helsepersonell konsulteres. Ytringsfrihet og tilgang til vitenskapelig informasjon er grunnleggende prinsipper.
Vitenskapelige referanser
-
Cryan JF, Dinan TG. Nat Rev Neurosci.
-
Yano JM et al. Cell.
-
Mayer EA et al. J Clin Invest.
-
Foster JA, Neufeld KA. Trends Neurosci.
-
Grenham S et al. Front Physiol.
-
Dinan TG, Cryan JF. Psychoneuroendocrinology.
-
Sampson TR, Mazmanian SK. Cell Host Microbe.
-
Carabotti M et al. Ann Gastroenterol.
-
Kelly JR et al. J Psychiatr Res.
-
Burokas A et al. Brain Behav Immun.
-
Turnbaugh PJ et al. Nature.
-
Le Chatelier E et al. Nature.
-
Cani PD et al. Diabetes.
-
Ridaura VK et al. Science.
-
Quigley EMM. Curr Neurol Neurosci Rep.
-
Cryan JF et al. Physiol Rev.
-
Sonnenburg JL, Bäckhed F. Nature.
-
Valles-Colomer M et al. Nat Microbiol.
-
Moloney RD et al. Mamm Genome.
-
O’Mahony SM et al. Behav Brain Res.
-
Dinan TG et al. J Psychiatr Res.
